Lentrodiksyon
Leksik Kreol Seselwa, dezyenm edisyon i en dokiman ki bann
itilizater Kreol ti pe espere depi lontan, sirtou dan domenn ledikasyon ek serten
lorganizasyon Servis Piblik.
Nou oule port a latansyon bann itilizater ki sa
dezyenm volim i annan serten sanzman lortograf ki i neseser note, baze lo desizyon pran par Komite Nasyonal Lalang Kreol.
Lizaz tredinyon ek lortograf bann mo
konpoze i sa domenn mazer kot in annan sanzman.
Me zeneralman, bann lareg granmer i ankor parey e Komite i konsidere ki bann sanzman
ki i’n fer i a fasilit lansennyman ek laprantisaz granmer dan tou domenn.
Pour fasilit lizaz sa leksik, bann lareg zeneral nou lortograf
ki’n aprouve par Komite Nasyonal Lalang Kreol e ki afekte sirtou lortograf bann
mo, i konm swivan :
Byensir, anmezir ki nou pe
evolye, nouvo konsep, donk nouvo mo pe antre. I posib osi ki in annan omisyon serten
mo san ki nou’n annan sa lentansyon. Komite Nasyonal Lalang Kreol pe kontinyen fer
resers pour amelyor sa travay akoz sa dokiman i enn ki bezwen kontinyelman ganny
met azour pour permet bann itilizater servi en lortograf standar. Donk, nou swete
prodwi en siplemanter anmezir ki nou pe prepare pour en trwazyenm edisyon dan
en pli gran lespas letan.
Antretan, nou espere ki sa edisyon i a servi tou itilizater
Kreol Seselwa byen.
LAREG MO KONPOZE
Zeneralman mo konpoze i ekri koman en sel mo. Sepandan kan son bann diferan eleman
i otononm dan konteks sa mo, zot ekrir separeman.
Legzanp mo konpoze ki ekrir
koman en sel mo :
·
Movesize
- Sa pti
baba i movesize.
I
kontan plere.
·
Plennlin –
Ler plennlin, lisyen i irle.
·
Lezot mo dan sa kategori i bann non plant ek zannimo (lapatlezar, pisarlisyen, trwaleren),
ek bann lekspresyon fize (tousatou,
atoufer, atoukase, lepokase).
En lot kategori se bann mo
ki formen avek prepozisyon e ki serten eleman pa otononm :
·
Tranblemandter : sa
lyezon ‘d’ pa otononm an Kreol Seselwa e ‘ter’ dan konteks ‘later’ pa otononm osi.
Oparavan, bann mo konpoze avek prepozisyon ‘d’ (laform kourt ‘de’) ti ekrir koman
en sel mo an servan tredinyon : semen-d-fer, koko-d-mer, pwen-d-mark.
Aprezan zot senpleman aglitinen : semendfer, kokodmer, pwendmark.
Sa i osi aplik pour bann mo konpoze avek prepozisyon ‘de’ ki annan serten konponan
ki pa otononm :
tab-de-nwi, gel-de-lou, ponm-de-ter i aprezan
aglitinen san tredinyon:
tabdenwi,
geldelou, ponmdeter
(‘nwi’, ‘lou’ ek ‘ter’ pa otononm).
Legzanp bann mo konpoze ki
son bann diferan eleman i ekrir separeman :
·
masin
koud, bato lavwal, fil metalik ( 2 mo)
·
fil
de fer, lafen di mwan, mal o vant ( 3 mo) *(war 2.0 pour ‘prepozisyon)
·
savat may dan pous, kafe maron pti fey
(4 mo)
LEZOT LAREG
Prepozisyon
Sa bann eleman swivan i bann
prepozisyon ki otononm :
a, an, de, di, o, par, le
·
a fler,
a karo, an sezon, mal de ler, pla di zour, o profon, par azar…
Leksepsyon
I annan bann ka spesyal kot
prepozisyon
an i aglitinen avek son dezyenm eleman pour
form en sel mo akoz sa dezyenm eleman pa otononm. Nou servi doublir ‘n’ osi akoz
dan sa bann ka, apard ki i annan en son nazal, ‘n’ i sonnen.
·
annor, annarzan, annakor.
Dan ka kot dezyenm eleman
i otononm,
an i azir koman en prepozisyon.
·
an aryer, an vites.
Lizaz
tredinyon
Nou servi tredinyon dan sa bann
ka swivan :
- letan nou pronons lalyezon :
·
kat-r-er,
kat-r-an, de-z-er, de-z-an
·
Nasyon-z-ini,
Leta-z-ini
·
Tou
le-z-an
- letan i annan friksyon konsonn dan
dan mo formen avek prefiks.
·
pos-segonder,
vis-sekreter…
Prefiks
Zeneralman prefiks i aglitinen
eksepte dan ka ki’n mansyonnen anler.
Legzanp lizaz prefiks zeneralman :
·
antikolonyal,
antiasid, preistwar, sousef, vistyermenn, kopilot, ekotourizm, biodegradab, posnatal,
eks…
Aksan
Nou
servi aksan selman kan fenomenn nazalizasyon i afekte
prononsyasyon e donk
sinifikasyon. Dan Kreol Seselwa i annan
de aksan :
- Aksan
fermen ´
- Aksan ouver `.
Legzanp aksan fermen
:
·
zón (zón lape).
Dan prononsyasyon, labous
i tant pour
pwenti e reste en pe fermen.
Se pour sa
rezon ki sa mo i pran en sel ‘n’ a lafen, e sa
‘n’ i prononse, kontrerman avek
zon (en
plant ki pous dan lanmar) kot sa ‘o’ ek ‘n’ i
prodwir en son nazal e donk ‘n’ pa
prononse. Doublir ‘n’ i prodwir en son nazal e dernyen ‘n’ i
prononse:
zonn (kouler
zonn).
Legzanp aksan ouver :
·
fàn (vantilater)
Dan prononsyasyon, labous
i tant pour
reste ouver. Se pour sa rezon
ki sa ‘n’ a
lafen sa mo i prononse kontrerman avek
fan (parey dan zanfan) kot sa ‘an’ i
en son
nazal e ‘n’ pa prononse. Doublir ‘n’ i
prodwir en son nazal avek en ‘n’ ki
prononse
a lafen :
fann (fann dibwa).
Sif
Sif
i ekrir koman en sel mo eksepte kan son bann konponan i otononm.
·
venteen,
trannde, swasant wit, katreven onz
Mo avek ‘izm’.
Mo
ki oparavan ti termin avek
ism,
leg ; tourism, egoism,
i aprezan pran en ‘z’ pour ranplas sa ‘s’
:
·
tourizm, egoizm.
Mo
ki termin avek
ir / iy
- Tou mo ki annan lezot mo
derive i termin avek
‘iy’.
·
fiy
– fiyet,
kokiy – kokiyaz, apiy -
apiye
- Tou mo ki napa lezot mo
derive i termin avek
‘ir’.
·
fanmir, natir, lantir, grenwir.
Dan ka fanmir, i termin avek
ir akoz malgre
i annan derive ‘familyal, i annan
en
konsonn entervenan avan terminezon.
Mo ki termin avek
if / iv
Zeneralman, bann mo avek terminezon
if / iv
i aparet dan tou le de laform dan leksik. Par egzanp,
agresif / agresiv, kreatif / kreativ,
egzekitif / egzekitiv…
Sa i akoz lizaz i apepre egal
parmi lapopilasyon dan tou le de versyon. Serten mo sepandan i egziste dan zis en
laform, par egzanp:
adoptif, afektif, me
direktiv. Serten
egzanpler ki aparet dan tou le de laform i annan en diferans dan sinifikasyon :
·
Negatif :
en latitid negatif.(Negativ i osi kapab ganny servi dan sa konteks).
·
Negativ
: negativ
portre.
·
Eksplosif:
en sityasyon eksplozif.
·
Eksploziv:
dinanmit,
eks…
Lendikasyon bann kategori mo
spesyal :
(v) = varyan
(vilg) = vilger
(t) = teknik
(mar) = maritim
(bot) = botanik
(ark) = arkaik
Sa dokiman i en travay Komite
Nasyonal Lalang Kreol. Remersiman donk i al pour tou manm sa komite :
Marie-Thérèse Choppy
Penda Choppy
Denise Clarisse
Bernadette Dinan
Marvelle Estrale
Erica Fanchette
Elva Gédéon
Marie-Reine Hoareau
Eudoxie Labiche
Christianne Labonté
Sonia Mancienne
Régina Mélanie
Raymonde Onézime
Joelle Perreau
Marie-Thérèse Purvis
Léon Radegonde
Jenny Saminadin
Michel Savy
En remersiman spesyal i al pour Colette Gillieaux dabor, pour tou son lernerzi,
son legzizans e son vizilans, e pour Annagret Bollée pour son lasistans.
Mansyon spesyal i al osi pour Minister Ledikasyon ki ti konsevwar premye edisyon
Leksik e ki’n finans piblikasyon sa dezyenm edisyon. Finalman, remersiman i
al pour tou staf Lenstiti Kreol ki’n ede pour realiz sa travay, e osi pour Minister
Lar, Kiltir ek Sport ki’n finans bann travay teknik.
Tipografi ek mizanpaz
Colette Gillieaux
Kouvertir
Gerald Luc
Prodwi par kolaborasyon- Lenstiti Nasyonal pour Ledikasyon ek Lenstiti Kreol.
Pibliye par Minister Ledikasyon
© Minister Ledikasyon ek Lenstiti
Kreol
Oktob 2006